Hvor mye er egentlig en hestekraft?

Antall hestekrefter forteller hva motoren i bilen din maksimalt er i stand til yte.

Mange snakker likevel, feilaktig, om hvor mange hestekrefter motoren har.

En annen sak er at en lang rekke av de oppgitte hestene forsvinner, i effekttap, i komponenter mellom motor og veibane.

Men har du tenkt over hvor hestekraftbegrepet egentlig kommer fra - eller tilsvarer?

Kjapp respons

Vi stilte dette spørsmålet til medlemmene i vår Facebook-gruppe:

Les også

Skjønner du hva vegvesenet mener?

750.000 får nytt brev om EU-kontroll.

- Vet du hvor mye energi en hestekraft egentlig tilsvarer, for eksempel i kilowatt, uten å søke på nettet først?

Christian Langberg var en av flere som raskt traff spikeren på hodet:

- 1,36 hk pr. kilowatt, skrev han.

Direktør Erik Andresen i Bilimportørenes landsforening (BIL) tar selvsagt det samme spørsmålet på strak arm, men er mer usikker på hvorfor hestekraftbegrepet har overlevd så lenge.

- På vei ut

- Det er jammen ikke godt å si. Men i senere år har vi gått mer og mer over til å bruke kilowatt (kW) i stedet for hestekrefter, sier Andresen.

Han understreker samtidig at han ikke kjenner historien bak måleenheten - som du kan lese lengre ned i denne  saken.

- Men jeg har jobbet med bil i 30 år, og hestekrefter har vært et uttrykk vi bare har brukt, sier Andresen.

Nå tror han hestekreftenes tid snart er forbi:

- Ja, de er på vei ut. Og i avgiftssystemet er det kilowatt som er det tekniske beregningsgrunnlaget, sier Andresen.

Kilowatt er nemlig den vanligste måleenheten for effekt. Kilowattimer (kWh), som vi kjenner fra strømregningen, er samtidig måleenheten for energi.

Dermed blir en hestekraft 735 W eller 0,735 kW.

Kom fra gruvehester

Begrepet hestekraft, eller horse power, oppsto i Stor-Britannia. Den opprinnelige opphavsmannen skal ha vært Thomas Savery, som døde for snart 300 år siden, mens James Watt sto bak videreutviklingen.

Gjennom en omtrentlig beregning, kom han frem til at en gjennomsnittlig arbeidshest i gruvedrift var i stand til å løfte 22.000 pund en fot opp på ett minutt.

Watt brukte mye tid på å videreutvikle dampmaskiner, og ønsket å kvalitetssikre maskinenes ytelse. Han ganget derfor antatt hesteytelse med 1,5, og fikk 33.000 pundfot i minuttet.

For de fleste virker nok dette nokså uforståelig.

Men det er likevel her det begynner å nærme seg standarden som altså er på vei ut av bilbransjen.

Seks hesters arbeid

Beregningen for dampmaskinen tilsvarer nemlig 75 kilo en meter opp i løpet av ett sekund.

Da hestene ble faset ut av gruvedriften, ble dette regnestykket brukt for å finne ut hvor mange hester en dampmaskin kunne erstatte.

Ifølge en Wikipedia-artikkel skulle en dampmaskin med seks hestekrefter kunne erstatte seks hester.

Uansett ble det reist tvil om en hest virkelig var i stand til å levere den beregnede kraften. I sin tur førte det til at dampmaskinene på slutten av 1800-tallet trolig hadde bedre ytelse enn det som ble oppgitt.

Det største problemet med effektangivelsen, var altså at den var altfor unøyaktig.

Bremsede hestekrefter

Etter lengre tids regning frem og tilbake, kom man frem til måleenheten brake horse power - eller bremsede hestekrefter på norsk.

Dette ble senere gjengs for å måle bilmotorers effekt før effekttap fra komponenter som girkasse, dynamo og vannpumpe.

Les også

Velg bruktbil med riktige frontlykter

Liten prisforskjell, men stor fordel.

Grunnen til ordet brems, er at det ble koblet til et dynamometer (standarden i dag er en såkalt bremsebenk, der effekten måles før motoren installeres i bilen) til drivakselen.

Slik kan man finne ut hvilket omdreiningstall som gir den høyeste effekten.

- Litt som bodybuildere

Samme metode kan også måle motorens dreiemoment, i praksis seigdragsevnen, i newtonmeter (Nm).

Mange mener dette er et langt viktigere tall enn maksytelsen i hestekrefter. Som Ronny Vårdal kommenterte treffende på Facebook-siden vår:

- Hestekrefter er irrelevant, litt som bodybuildere. Ser ut som muskler, men det er mye «luft». Dreiemomentet er den virkelige styrken i bil. Heller 140 kW, med 400 Nm, enn 400 «hester» som bare har 240 Nm.

Følg oss på Facebook!

Enig? Kommer du på annen etablert motor- og bilterminologi som er krevende å forstå betydningen av? Debattér saken!