Kjører 66 mil uten utslipp

Vi kjørte helt utslippsfritt på vår testtur. Svært lydkultivert. Raskt og komfortabelt. Fra Madrid til Lisboa. Om lag 66 mil på tre tanker hydrogen.

Dersom vi klarer å produsere hydrogen ved å bruke fornybar energi som vindkraft, bølgekraft, sol- eller vannkraft (og det er det store planer om at vi skal kunne klare), er kjøring med bil basert på hydrogen som drivstoff bærekraftig så det holder.

Eksosen er vanndamp, du kan i prinsippet drikke den.

Les også: Rå Porsche med 730 hk

Omvei til målet?

Er ikke hydrogenbilen bare en omvei til målet, spør du?

Jo, det er enklere å lade batteriene som driver den rene elektriske bilen i veggen der hjemme og så kjøre av sted.

Problemet er at med dagens batteriteknikk, kommer du ikke lenger enn toppen 16 mil hjemmefra. Du arresterer oss og svarer at Tesla har en bil som går inntil 35 mil, og vi må gi deg rett.

Men en familie-Tesla som ikke bare skal frakte deg, dama og kredittkortet ditt, kommer til å ha mye kortere rekkevidde.

Det krever både vekt og kraft å frakte hele familien, ryggsekkene, fuglehunden og ølkassen til hytta.

Les også: Rolls Royce - nå også som elbil!

Et kraftverk på fire hjul

Hydrogenmodellen som Mercedes-Benz har tatt fram, ser ut som hvilken som helst B-Klasse på utsiden, men har tre hydrogentanker, et brenselcelle (kraftverk), en litiumion batteripakke og elektrisk motor på innsiden.

Stuttgartkonsernet har bygget 200 biler for testing.

De har, slik som de er utstyrt, 38,5 mils rekkevidde under optimale forhold og fornuftig kjøring, de har god akselerasjon (11,4 sekunder fra 0 til 100) og elektronisk begrenset toppfart på 170 km/t.

Les også: Nybilboomen fortsetter

Ufarlig teknologi

Men det må være livsfarlig å kjøre rundt med to hydrogentanker, proppfulle av hydrogen under svært høyt trykk? spør du. Under en kollisjon eller utforkjøring eksploderer hele sulamitten.

Det går bokstavlig talt til himmels med både mann og mus, alle i bilen og gjerne folk og fe i umiddelbar nærhet også, for ikke å snakke om den uskyldige andreparten i kollisjonen i sin uskyldige bensinbil? tviler du videre.

Det er råsterke kompositt-tanker som er plassert midt i bilen.

Ikke bare Mercedes, men Toyota og Mazda og flere andre, som er kommet langt i å tenke hydrogendrift, har testet sikkerheten, krasjtestet og snudd prøvebilene sine opp-ned og ut-inn og funnet ut at et hydrogenbasert kjøretøy er minst like sikkert som et drevet av fossilt brennstoff.

Les også: 1115 hestekrefter - og skiboks på taket

Kommersielt om fire år

Irriterende, sier du: Enda en journalist som har sett lyset, blitt frelst av PR-kåte bilfabrikanters utvalgte, smilende PR-agenter og kommunikasjonsrådgivere.

I 2015 regner tyskerne med å presentere den første kommersielle brenselcellemodellen for salg, kanskje ikke for hvermannsen i første runde, men etter hvert som teknikken utvikles, produksjonsseriene blir større og prisene går nedover, så kommer vi til å se stadig flere hydrogenbiler ute i trafikken, garantert.

Les også: Elbil kræsjtestet for første gang

Hybríden et alternativ

I overskuelig framtid er det hybridbilen, gjerne med plug-in mulighet for lading hjemme i stikkontakten, som kommer til å sette sitt preg på de norske veiene sammen med diesel- og bensinbilene.

Toyota lanserer sin første plug-in hybrid i USA i disse dager, og en mye mer familievennlig hybrid, Prius v, ble vist i Genève nå i mars.

Opel Ampera (Chevrolet Volt i USA) er basert på den elektriske motoren, lading hjemme, ren elektrisk kjøring i nærmiljøet, men utvidet rekkevidde så lenge det er bioetanol på tanken som driver en liten, 1,4 liters forbrenningsmotor som fungerer som kraftverk for batteripakken og elmotoren.

Les også: Toyota tilbakekaller 2 millioner biler

Prisene vil synke

Men så er det klart for hydrogenbilen. Så fort hydrogenbilen blir satt inn i kostnadsreduserende, industriell produksjon, kommer altså prisene til å falle raskt.

Mercedes snakker om priser på linje med bensin- eller dieselhybridmodeller. Dagens prøvebiler har teknikk som varer i minst 150.000 km.

Når de kommersielle modellene kommer i 2015, er sjefen for alle kjøretøy med alternativ drift, professor, doktor Herbert Kohler, overbevist om at brenselcelleteknikken kommer til å vare minst 300.000 km, og at hydrogenkjøretøyet blir enda mer effektivt enn i dag.

I den nye EU-normerte kjøresyklusen, som alle nye kjøretøy får offisielle forbrukstall fra, skal vår B-klasse bruke 0,97 kg hydrogen per 100 km og ha en rekkevidde på 385 km per tank.

Et slikt forbruk tilsvarer 0,33 liter diesel per mil i en vanlig bil.

Les også: Fyllekjørere slipper å miste lappen

Billig i byen

Under kjøreturen fra Madrid til Lisboa var det mye kjøring på fin motorvei, og vi brukte 1,13 kg hydrogen per 100 km.

Bensin- eller dieselbilen bruker mindre drivstoff på langkjøring enn i urban trafikk.

For hydrogenbilen er det motsatt. Med det samme du går av gassen føres energi tilbake til batteripakken, for ikke å snakke om når du bremser.

I samtale tilkjennegir Kohler at han ser svært positivt på utviklingen av denne form for kjøretøy. Selve produksjonen av hydrogen er ikke rakettforskning, og at den kan produseres av mye som industrielt blir betraktet som avfall i dag.

Det er ikke vanskelig å produsere hydrogen. Det er måten å gjøre det på, bærekraftig, CO2 nøytral produksjon, som er krevende.

Les også: Skal asfaltere 3580 km vei

Krever infrastruktur

Dessuten må ny infrastruktur for fylling av hydrogen bygges. For det viktige hjemmemarkedet i Tyskland ser doktor Herbert Kohler klare muligheter. Flere er allerede igang med å bygge slike fyllestasjoner. Kohler tror det meste vil være på plass i 2015 når brenselcellebilen kommer til salgs.

Hvordan situasjonen blir på andre markeder, er det større tvil om.

Hydrogenveien fra Oslo til Stavanger er for eksempel ikke bygget ferdig og komplett, det mangler en fyllestasjon på Sørlandet for at det skal være mulig å kjøre avgassfritt langs hel kystlinjen.

Mercedes har stor tro på teknikken og er ute på en verdensomspennende demonstrasjonsturne som skal ta 125 dager (konsernet feiret nettopp 125-årsjubileum), og være innom 14 land i fire verdensdeler.

Les også: Betal årsavgift selv om bilen er solgt

Historisk etappe

Vi var med på den siste etappen av den europeiske biten på 300 mil fra Mercedes hjemsted i Stuttgart i Tyskland til Lisboa. Deretter går tuen til USA, Australia, Asia, gjennom Russland til Skandinavia (også Oslo i slutten av mai) og hjem til Stuttgart.

General Motors utpekte allerede i 1994 det året til å bli gjennomslagsåret for hydrogendrift gjennom brenselceller i bil. De tok feil. Kanskje tiden er moden nå?

Forhåpentligvis var vi med på et nytt, viktig skritt i bilhistorien da vi trillet lydløst, og lokalt helt utslippsløst, gjennom halve den Iberiske halvøya vinteren 2011.